Vårt medlem, sjefpsykolog Helge Bjørnæs, Spesialsykehuset
for epilepsi, disputerte for dr. philos.-graden fredag 4. november 2005
med avhandlingen:
Norsk Epilepsiselskap gratulerer Helge med avhandlingen!
Avhandlingens tittel:
Refractory focal epilepsy and cognition: Effects of age, treatment,
laterality, gender and IQ
Prøveforelesninger:
Selvvalgt emne: Autismespekterforstyrrelser og epilepsi: Hvilken
rolle spiller epilepsien?
Oppgitt emne:Hvilken betydning har subklinisk
epileptiform aktivitet for kognitive og emosjonelle funksjoner?
Bedømmelseskomité:
1. opponent: Professor Eylert Brodtkorb, Avdeling for nevrologi og klinisk
nevrofysiologi, St. Olavs Hospital, Trondheim
2. opponent: Professor Kjetil Sundet, Psykologisk institutt, Universitetet
i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Seksjonsoverlege Magnhild
Rasmussen, Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet, Oslo
4. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Leif Gjerstad,
Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo
Sammendrag av avhandlingen:
Vi har studert hvilken effekt refraktær epilepsi med utspring i
et epileptisk fokus kan ha på kognitive ferdigheter i selekterte
grupper av epilepsipasienter. Nærmere bestemt har vi sammenlignet
effekten over tid på barn og voksne før og etter epilepsioperasjon,
på kvinner og menn før og etter operasjon, dessuten hvordan
det går etter operasjon med pasienter som har IQ < 70 (lav IQ).
De mest markerte funnene var at refraktær epilepsi førte
til en gradvis reduksjon i IQ hos barn, men ikke hos voksne. Vi mener
dette skyldes at slik epilepsi forsinker barns intellektuelle utvikling.
Videre fant vi hos voksne pasienter med språk i venstre hjernehalvdel
at kognitive funksjoner hos menn var mer sårbare for epilepsi i
høyre tinninglapp enn hva tilfellet var hos kvinner. Vi fant også
at menn som gruppe gikk tilbake på mål for verbal langtidshukommelse
etter inngrep i venstre tinninglapp, mens kvinner ikke gjorde det. Dette
tydet på at kvinner med epileptisk fokus i venstre tinninglapp hadde
bilateral verbal hukommelse. De hadde samtidig dårlig langtids figurhukommelse,
en form for hukommelse vi tror særlig betjenes av høyre hjernehalvdel.
Dette kunne bety at figurativ hukommelse var "fortrengt" av
verbal hukommelse. Etter operasjonen bedret den figurative langtidshukommelsen
seg hos disse kvinnene, som om deres hjerne fremdeles hadde evne til å
"reparere" en skadelidende funksjon, noe som ellers er best
kjent hos barn. Operasjon i høyre tinninglapp ga ingen spesielle
endringer i hukommelse verken hos menn eller kvinner.
Når det gjelder pasienter med lav IQ har disse mange steder blitt
nektet operativ behandling fordi en har trodd at de bare unntaksvis vil
bli anfallsfri og at de særlig lett kan ta skade kognitivt. Vi fant
at pasienter med lav IQ kan oppnå like gode resultater som andre
epilepsipasienter både med hensyn til anfallskontroll og kognisjon
forutsatt at de blir operert tidlig etter epilepsidebut.
Disse artiklene inngår i avhandlingen:
Bjørnæs H., Stabell K., Henriksen O, Løyning,
Y : The effects of refractory epilepsy on intellectual functioning
in children and adults. A longitudinal study. Seizure, 2001, 10,
250-259
Bjørnæs H, Stabell KE, Henriksen O, Røste G, Diep
LM: Surgical versus medical treatment for severe epilepsy: Consequences
for intellectual functioning in children and adults. A follow-up study.
Seizure, 2002, 11, 473-482
Helge Bjørnæs og Kirsten Stabell: Unilateral refractory
temporal lobe epilepsy: Effect of gender and laterality on selected neuropsychological
functions, Submitted to Seizure
Bjørnæs H, Stabell KE, Røste GK, Bakke SJ:
Changes in verbal and nonverbal memory following anterior temporal lobe
surgery for refractory seizures: Effects of sex and laterality. Epilepsy
Behav. 2005, 6, 71-84
Bjørnæs H, Stabell KE, Heminghyt E, Røste GK,
Bakke SJ: Resective surgery for intractable focal epilepsy in patients
with low IQ: Predictors for seizure control and outcome with respect to
seizures and neuropsychological and psychosocial functioning. Epilepsia,
2004, 45, 131-139.